Ved seksjonering blir det etablert nye grunnbokblad for hvert enkelt seksjonsnummer som erstatter det opprinnelige grunnboksbladet. Hvert seksjonsnummer vil da representere en bruksenhet i bygget og eierandelen i sameiet blir vist med sameiebrøk. Eierandelen i eierseksjonssameiet gir deg som eier enerett til å bruke en bestemt bruksenhet i eiendommen jf eierseksjonsloven § 4 bokstav a.
Det er krav til at boenheter og bruksendringer er godkjente etter Plan- og bygningsloven for at du skal få seksjonere. Det er altså en kobling mellom Plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven ved at man får kun seksjonert i tråd med godkjente vedtak.
Det er lurt å få innhentet alle godkjente byggesaker fra kommunen slik at du får en oversikt over hva som er godkjent.
Vi kan bistå med å få godkjent bruksendringer/ opprette nye boenheter, og å få seksjonert bygget.
Seksjonering er ikke en byggesak, men kommunen behandler seksjoneringssøknaden og Kartverket er kontrollmyndighet. Seksjoneringssøknad skal sendes til Kartverket for tinglysing, og kommunen sender dette inn når de har fattet seksjoneringsvedtak. Seksjoneringsdokumentene må sendes til kommunen med original signatur.
Når et bygg allerede er seksjonert og det skal gjøres søknadspliktige endringer kan det søkes om reseksjonering etter at byggesøknaden er godkjent.
Her kan det for eksempel tenkes at en del av fellesareal skal gjøres om til en egen boenhet og selges (typisk tørkeloft på eldre bygårder). Det må da fattes et årsmøtevedtak på at fellesarealet skal gjøres om til egen boenhet. Deretter må det søkes på tiltaket etter plan- og bygningsloven. Når vedtak foreligger kan bygget reseksjoneres.
Vi har erfaring fra slike søknader og kan bistå deg gjennom prosessen.
Ta kontakt så vil vi vurdere tiltaket og gi deg et tilbud på søknadsarbeid basert på søknadstypen. Vi gir deg samtidig tilbud på tegningsarbeid.
